Siden dommen i Høyesterett i fjor, har lite skjedd for å bedre avlen på hunderaser. En ny hundeavlsforskrift må derfor sikre hundenes velferd.
Gjennom Høyesterettsdommen sender samfunnet sitt sterkeste signal om at avl på rasehunder er feilslått. For de sykeste hunderasene ser ikke Dyrebeskyttelsen Norge noen vilje, verken fra myndighetene eller de aktuelle rasehundklubbene, til å følge opp Høyesterettsdommen.
Det er flere hunderaser som er like syke som cavalieren, og disse avles nå i strid med dyrevelferdsloven.
Høyesterettsdommen som falt 10. oktober 2023 konkluderte med at det er forbudt å avle på cavalier king charles spaniel. Begrunnelsen fra Høyesterett var at sannsynligheten for å videreføre smertefulle, arvelige lidelser hos hunderasen var så høy at videre avl ville være brudd på norsk lov.
Vi har en forventning om at dyrevelferdsloven skal forvaltes med bakgrunn i vitenskap, ikke gamle dogmer.
Tilsvarende lovmessige brudd på dyrevelferdsloven skjer for andre hunderaser med like stor sykdomsbyrde som cavalieren.
Vi mener det i ny hundeavlsforskrift må iverksettes tiltak for å stanse uetisk hundeavl som er til skade for hundene. Forslag til ny forskrift er utarbeidet av Mattilsynet og ligger nå hos Landbruks- og matdepartementet.
Dette utkastet er for svakt.
Hundeavl er i flere tiår basert på innavl og ideen om «rene raser». Lidelsene hos utsatte hunderaser er menneskeskapte og livstruende – som for eksempel store leddproblemer, allergier, dårlig reproduksjonsevne og svært forkortet levetid.
Disse lidelsene viser helt tydelig at hundeavlen må reguleres, og at det gjennom en ny hundeavlsforskrift kreves at genetisk kunnskap og massedata definerer rammene for en fremtidig etisk og sunn hundeavl.
Vi har en forventning om at dyrevelferdsloven skal forvaltes med bakgrunn i vitenskap, ikke gamle dogmer. Vi oppfordrer dermed landbruks- og matminister Geir Pollestad til å instruere sitt embetsverk i at vitenskap skal være førende for hundeavlsforskriften.