Sauen er så heldig at den får gå fritt ute hele sommeren og årlig slippes rundt to millioner sau på utmarksbeite. Beiteperioden er dessverre forbundet med lidelse og dårlig velferd for en del av dyrene og 5-6 % av dyrene kommer aldri hjem igjen. Årsakene til dette er mange og rovdyrangrep er bare én av mange grunner til at sauer dør på beite.
Tap av sau på beite er én av Dyrebeskyttelsen Norges fanesaker. Gjennom informasjonsarbeid og holdningsendrende arbeid rettet mot politikere, bønder og publikum, håper vi å få belyst de faktiske årsakene til at sau dør på beite.
Sauens atferd og levemåte
Atferden til den domestiserte sauen er fortsatt relativt lik villsauens. En av sauens mest grunnleggende atferder er følge- og fluktatferden, morsatferd og vaktsomhet mot rovdyr. Dette er viktige atferder, blant annet for sauens overlevelse i utmarka.
I 2016 var det var registrert omtrent 785 000 voksne sauer i Norge. Gjennom vinteren lever de fleste sauene innendørs i trange binger med spaltegulv. Bingene er oftest så små (under 1 m2 per dyr) at dyrene har liten plass til bevegelse og liten mulighet til å trekke seg unna de andre sauene. Sauer liker best å ligge på tett underlag. Etter klipping foretrekker sauene å ligge mykt. Spaltegulv, oftest strekkmetall, brukes for å unngå at sauen blir våt og skitten av urin og avføring. (ref 18,19 og 20 dyrevernalliansen). Det finnes dessverre ikke krav om at sauene skal kunne ha mulighet for å være utendørs i luftegård i løpet av vinteren, heller ikke i økologisk drift. Dette ville kunne bedre sauens velferd.
Norge har store områder med utmark. Dette er områder som ofte er vanskelige å dyrke og som raskt gror igjen. Sauen, og andre dyr som geit, storfe og hest, finner mye god mat her og er med på å holde områdene åpne. I utgangspunktet er det positivt at sauen kan få gå på beite i sommerhalvåret, men det finnes dessverre mange mulige årsaker til at en stor andel dyr lider på beite.
Saueraser og avl
Det finnes flere saueraser i Norge, og de har alle innslag av den opprinnelige sauen som fantes i Norge før i tiden. Den vanligste rasen i dag er norsk hvit sau, som er sammensatt av mange ulike raser. Rasen er avlet fram for god kjøttfylde og tett ull. Den har høy fruktbarhet, noe som blant annet har gitt problemer med for mange lam per søye. Sauens atferd er forskjellige hos de ulike rasene. Blant de vanligste rasene i Norge, ser man at tunge raser som f.eks. dala- og steigarsau har en mindre fremtredende flokkatferd enn spælsauen. De eldste sauerasene, som for eksempel spælsau, har også bedre morsatferd og sterkere reaksjon på rovdyr enn de tunge rasene.
Det har de senere årene vært en bekymringsfull økning av antall lam per søye. Dersom ei søye får flere enn to lam, vil dette være en belastning for søya, lammene og bonden. Rådet for dyreetikk uttalte i 2015 at dagens saueavl gir alvorlige helse- og velferdsmessige konsekvenser for både søyer og lam, og at målet må være friske søyer med nok melk som føder selv og som tar godt vare på lammene.
Dyrebeskyttelsen Norge mener det er viktig å blant annet vurdere hvilken type sau/sauerase som egner seg i de ulike områdene av Norge. Bruk av raser som reagerer sterkere på rovdyr og som flokker seg, vil kunne medføre at færre sauer tas av rovvilt. Fokus på redusert lammetall vil også være viktig for bedre velferd for både søyer og lam.
Årsaker til tap av sau på utmarksbeite
Årlig er det omtrent 120 000 sauer som ikke kommer hjem igjen etter beitesesongen. Mange av disse dyrene blir aldri funnet og dødsårsaken er dermed vanskelig å fastsette. I 2016 var det 17 750 sauer og lam som ble erklært drept av rovdyr og førte til erstatning. Det gjenstår da over 100 000 dyr som dør av andre årsaker. Mulige årsaker til lidelse og død er parasittangrep, flått, alveld (leverskade på grunn av stoffer fra giftige planter), ulykker, sykdom og spyfluelarver.
Dyrevelferdsloven sier at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Forskrift om velferd for småfe sier at småfe skal beskyttes mot unødig lidelse. Dyrevelferdsloven sier også at dyr skal beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Dessverre er det slik at mer enn 100 000 sauer på utmarksbeite utsettes for påkjenninger og lidelser hvert år.
Det er dyreeiers ansvar å se til at sauene ikke lider mens de er på beite. Loven sier at dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang per uke i områder uten særskilt risiko. Dersom det er mistanke om økt fare for dyrene, skal tilsynene intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som mulig. Dyrebeskyttelsen Norge mener ukentlig tilsyn er alt for sjeldent. Mye kan skje med sauen i perioden mellom tilsynene og faren for smerter, lidelse og død er stor. Høye tap av sau på beite er ikke forenelig med god dyrevelferd.
Erstatning dersom sau tas av rovdyr
Dersom gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein, har dyreeieren en lovfestet rett til full erstatning. I 2016 søkte 1 351 sauebruk om erstatning fordi bøndene mente sauer var tatt av rovvilt i løpet av beitesesongen. Tallet er det laveste siden begynnelsen av 2000-tallet. Nesten 45 millioner kroner ble utbetalt i erstatning for husdyr tapt til rovvilt og er erstatning for omtrent 17 550 sau og lam.
Det har vært mye fokus på ulven og dens skade på sau. Tallene viser derimot at det er jerv som forårsaker flest skader på sau og lam, fulgt av gaupe og bjørn. Ulven har stått for 9 % av det erstattede tapet til rovdyr og det er lite tap av sau til ulv utenfor ulvesona. http://miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Januar-2017/Historisk-lave-tapstall/
Hva gjør Dyrebeskyttelsen Norge?
Dyrebeskyttelsen Norge jobber både mot politikere og næringen for å belyse problematikken rundt dyrevelferden til sauene på beite.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at en endring av dagens erstatningsordning vil kunne være medvirkende til å bedre velferden for sauer på utmarksbeite. Dersom erstatningsbeløpet heller blir brukt til forebyggende tiltak, for eksempel gjeting, vokterhunder, inngjerding og hyppigere tilsyn på beite, vil antall sau som plages og dør i beiteperioden kunne reduseres.
Hva kan du gjøre?
Høsten 2016 kom meldingen om at 47 ulver skulle tas ut. Etter høylytte protester fra dyrevernorganisasjoner, publikum, fagekspertise og politikere, ble dette tallet kraftig redusert. Dette viser at det nytter å protestere. Et slikt engasjement ser vi hver gang rovdyrdebatten, og spesielt ulvedebatten, dras frem i media.
Ved å delta i demonstrasjoner, høringssvar og med holdningsendrende arbeid, kan man hjelpe med å belyse årsakene til tap av sau på beite.
