På begynnelsen av 1900-tallet stod en rekke saker på dagsorden for foreningen. Behandlingen av arbeidsdyr, spesielt hester og transport av dyr med jernbane og dampskip var kanskje den saken som fikk mest oppmerksomhet.
Det kom mange klager til organisasjonen om dyrenes velferd i forbindelse med transport. Flere undersøkelser og anmeldelser ble gjort av medlemmene og nye, skjerpede regler trådte i kraft i 1906. Organisasjonen måtte stadig følge med på om disse reglene ble fulgt opp og oppdaget blant annet at de underordnende jernbanefunksjonærene ofte var likegyldig til reglene. Blant annet ble det klaget på tilfeller hvor kyr og får ble transportert i samme vogn med det resultat at fårene ble stanget og skadet.
Organisasjonens 50 års jubileum ble feiret i 1909 og feiringen ble innledet med en preken i Fagerborg Kirke av sogneprest Frølich. I denne perioden ble det også, gjennom tidsskriftet «Dyrenes Ven» nr. 1 januar 1910, sendt ut en oppfordring til landets prester om menneskets plikter overfor dyrene: «Til landets prester! Foreningen er forvisset om, at det ei vil være forgjæves, naar den herigjennom tillitdsfuldt henvender sig til landets prester med henstillen om, naar anledning gives – fra prædikestolen og ikke mindst under konfirmasjonsundervisningen – at fremholde menneskets plikter lige overfor dyrene».
I 1910 ble også søkelyset satt på at ville dyr stadig mistet mer av sine leveområder og foreningen påpekte at dyrearter faktisk stod i fare for å utryddes på grunn av dette. Foreningen ønsket velkommen forslaget om «Lov om naturfredning», innstilt av regjeringen og bifalt ved kongelig resolusjon.
Liten støtte fra staten
I Dyrenes Ven nr. 1, 1911, kan man lese at dyrebeskyttelsesarbeidet har stor betydning for folk og land, men at det har vær lite «agtet av statsmyndighederne». Det påpekes at det er en kjent sak at det er vanskelig for dyrebeskyttelsesforeninger å få oppmerksomhet for sine synspunkter og forslag hos styringsmaktene: «Den tid nærmer sig kanskje, da det vil gaa op for de styrende i stat og kommune, at Dyrebeskyttelsesforeningerne vel fortjener bidrag for at kunne lægge mere kraft i arbeidet til opnaaelse af sine formaal.»
Dessverre har det ikke kommet stort lengre hundre år etter.
Strid om slakting
En av sakene som var sterkt debattert i foreningens tidsskrift på 1920-tallet var slakt av dyr uten bedøvelse og om religion var et argument for å tillate dette. Foreningen arbeidet for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket at koscherslakt skulle bli forbudt. Et forslag til slaktelov i samråd med veterinærdirektøren ble behandlet i statsråd i februar 1926. Et flertall i regjeringen fant imidlertid ut at hensyn til spørsmålets religiøse side ikke kunne gå god for et absolutt forbud mot den jødiske slaktemetoden uten bedøvelse.
I 1929 ble imidlertid den norske loven om avliving av husdyr vedtatt og det ble innført et påbud om å bedøve alle dyr før de skulle slaktes.
Valpesyke, transport og hønsehold
Andre saker som ble diskutert i foreningens tidsskrift «Dyrenes Ven» var tømmerkjøring og hestenes liv. Spesielt viktig ble det vinteren 1940 å stille krav til bygningene som hestene oppholdt seg i. En langvarig kuldeperiode gjorde livet tøft for både hester og arbeidsfolk.
Også andre saker som valpesyke hos hunder og dyr i pelsdyrnæringen, transport av dyr, levekårene for rådyr og regler for hønsehold ble satt på foreningens agenda på 1940-tallet.
I krigsårene 1940-1945 var det mye fokus rundt hestene brukt i vinterkrigen i Finland. Foreningens arbeid fikk mye oppmerksomhet, og det å jobbe for foreningen var gjevt. Da det skulle lyses ut en stilling for ny sekretær i 1940, kom det inn hele 263 søknader.
Bedre lovverk, øremerking av katt og økt fokus på barn
På begynnelsen av 50-tallet ble det utført en revisjon av Dyrevernlova. I 1951, ble det ulovlig å leie ut hester til bruk i arbeid, og med dette fikk hestene bedre vern.
Barna har vært inkludert siden tidlig begynnelse av foreningen, med sin egen barneklubb. Ut på 50-tallet fikk de også sitt eget medlemsblad: «Fra Dyrenes Verden».
Øremerking av katter kom på dagsorden i 1977, med en nasjonal kampanje i samarbeid med vekterselskapet Falken, ble alle katteeiere oppfordret til å øremerke katten sin for å forhindre hjemløshet.
Tiden utover og frem til 2000-tallet var fokusert på dyrevern både i Norge og utlandet. Med saker som blant annet, hvalfangst, dyr brukt i underholdning (sirkus, dyreparker o.l.), samt pelsdyrnæringen.