Skip to main content
Nyheter

Ny hundelov er vedtatt

Av 2. juni 2022Ingen kommentarer

Tirsdag 24. mai 2022 vedtok Stortinget ny hundelov. Den nye loven stiller blant annet strengere krav til mer kompetanse hos hundeeier, men hundenes rettsvern forblir like dårlig.

Tekst: Birgitte Fineid, Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay. 
Det er et stort ansvar å være hundeeier, og kunnskap om blant annet hunders atferd og hva som er et godt hundehold, er viktig for å forebygge uønskede hendelser. Det har lenge vært behov for å gjøre endringer i hundeloven, som var fra 2004, slik at den blir tilpasset dagens samfunn. Den nye hundeloven er en klar forbedring, med visse unntak.

Forebygging, dyrevelferd og egenverdi

Ny hundelov legger vekt på å styrke forebyggende tiltak for å unngå uønskede hendelser med hund, og disse tiltakene rettes mot hundeholder. Det er krav om nødvendig kompetanse om blant annet kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.
Samtidig vektlegges det i den nye loven at hunder har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Hunder skal behandles og tas vare på slik at det tas hensyn til deres natur. Hundeier skal også beskytte dem mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder.
Dette vitner om at fagkunnskap om hund, blant annet hunders atferd, er viktig for å kunne ha et godt hundehold og for at loven skal fungere best mulig.

Mangel på sakkyndige fører til urettmessige avlivinger

Ett veldig viktig punkt som ikke ble tatt med i den nye loven, er at hunder som står i fare for å bli avlivet skal vurderes av en sakkyndig før det foreligger et avlivingsvedtak.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at de aller fleste i politiet ikke har nødvendig kunnskap om blant annet hundeatferd, noe det heller ikke bør være krav om at de skal ha. Den manglende kunnskapen hos politiet, og at det ikke rutinemessig blir hentet inn sakkyndig med nødvendig kunnskap om hund, medfører at mange vedtak om avliving av hunder foretas på feil grunnlag.
Ett argument for å ikke hente inn sakkyndigvurdering, er at det vil medføre forlenging av saksbehandlingstiden. Dyrebeskyttelsen Norge mener derimot at bruk av sakkyndig kan medføre at saksgangen blir både kortere og mindre konfliktfylt.

Burde heller straffe eier

Dersom loven skal være effektiv for å redusere uønskede hendelser med hund i samfunnet, er det vesentlig at hundeeier får en egnet straff. Loven må ikke kunne forstås på en måte som gjør at avliving av hund blir sett på som et virkemiddel for å straffe hundeeier.

Dyrebeskyttelsen Norge mener avliving av hund bør forekomme sjeldent og være siste utvei, og kun på bakgrunn av sakkyndigvurdering. I tilfeller der avliving av hund blir oppfattet og opplevd som tilleggsstraff av eier, blir tilliten mellom myndighetene og folk flest satt på prøve. Dette har mange negative ringvirkninger, noe vi har sett mange tilfeller av i løpet av de 18 årene hundeloven har eksistert.

Atferd er arvelig

Det er viktig å ha med seg at atferd hos hund er både arvelig og tillært. Et viktig tiltak for å forebygge uønskede hendelser med hund, vil derfor være å avle hunder som er tilpasset det samfunnet de skal leve i.
Bruk av estimerte avlsverdier for blant annet lynne er i henhold til EUs retningslinjer for hundeavl, det som bør legge føringer for hundeavlen i Norge. Hunder må avles slik at de har forutsetninger for å kunne fungere godt i de livene vi tilbyr dem.

Legg igjen en kommentar