Det er rett og slett oppsiktsvekkende at ID-merking av alle familiedyr ikke er en del av dyrevelferdsmeldingen, skriver innleggsforfatterne fra Dyrebeskyttelsen. FOTO: Tor Erik Schrøder / NTB
Tekst:
Regjeringen overser kattens potensial i pandemiberedskapen.
ID-merking av katter kan bli avgjørende for folkehelsen.
Helseminister Jan Christian Vestre bør lese Stortingsmeldingen om dyrevelferd som ble presentert 20. desember, den dagen mange tok juleferie. Katter kan nemlig spille en nøkkelrolle i vår pandemiberedskap.
Vestre bør se rapporten fra Stoltenberg-utvalget om global helse i sammenheng med stortingsmeldingen om dyrevelferd. Forskerne bak denne rapporten har beregnet at det er 23 prosent sjanse for en pandemi som kan ta livet av 25 millioner mennesker i løpet av de neste ti årene. Nye, ukjente smittsomme sykdommer som kan bli til pandemier, er ofte virussykdommer som smitter fra dyr til mennesker, som influensa og covid.
Pandemier skyldes nye varianter av virus som det ikke finnes vaksiner mot og som mennesker ikke har immunitet mot. Først kan man bli smittet av et dyr man lever tett sammen med eller et dyr man spiser. Etter hvert kan smitten overføres direkte fra menneske til menneske.
Slik oppstår pandemier.
Den 20. desember, samme dag som dyrevelferdsmeldingen ble lagt frem, kom Veterinærinstituttet med nyheten om at høypatogen fugleinfluensa var blitt påvist hos en død gaupe i Kvænangen kommune, trolig etter kontakt med influensasmittet fugl. Når et virus kan krysse fra fugl til gaupe, er ikke den biologiske avstanden så stor til katt, og influensasyke fugler er et lett bytte for katter. Dermed er risikoen stor for at katter tar med smitte hjem til sin familie.
I USA, Polen, Sør-Korea og Frankrike har man påvist smitte hos huskatt. Dette har medført at helsemyndighetene i USA har utarbeidet en instruks om hvordan dyrehelsepersonell skal håndtere katter med mistanke om influensainfeksjon. Katters helse er dermed viktig i et større perspektiv enn for katten selv.
I dyrevelferdsmeldingen går regjeringen inn for obligatorisk ID-merking av hund, men ikke katt og andre familiedyr. De fleste hunder er allerede ID-merket og under god kontroll. Eier vet som regel hvor hunden har vært, hva den har spist og hvem den har hatt kontakt med. Situasjonen er motsatt for katt. De er ofte ute på egenhånd, eier har sjelden kjennskap til hvor den har vært, hva den har spist og hva den har lekt med. Katter er ofte ikke ID-merket.
Rundt 95 prosent av alle veterinærer rapporterer alle diagnoser fra alle familiedyr i et felles diagnoseregister. Dette skjer sømløst og i sanntid. I dag finnes det mer enn ni millioner diagnoser i databasen, men så lenge diagnosene ikke er knyttet opp mot dyrets ID-merke, taper dataene verdi. Oppklaring og overvåkning av utbrudd er umulig uten å kunne knytte diagnoser til individ og geografisk lokasjon. Viktig og god helsedata fra familiedyr brukes altså ikke i Mattilsynets forvaltning, og i liten grad i Veterinærinstituttets beredskap og forvaltningsstøtte.
Å forvente at Mattilsynet skal kunne drive effektivt tilsyn uten at katter er merket, er litt som å forvente at Biltilsynet skal ha kontroll på bilparken i Norge, uten at biler skal ha bilskilt, og man skal heller ikke ha mulighet til å bruke databaser i tilsynet. Viktigheten av ID-merking er altså enda større nå enn for 50 år siden, da Dyrebeskyttelsen Norge begynte å arbeide for dette viktige dyrevelferdstiltaket. Det som altså både kunne effektivisert forvaltningen og vært et kraftfullt verktøy i vår pandemihåndtering, glipper på grunn av manglende ID-merking. Om dyrevelferdsmeldingen blir stående, forventes det med andre ord at Mattilsynet skal forvalte dyrehelse uten nødvendige verktøy.
ID-merking av familiedyr er et eksempel på politikk som vil ha nytte for både helsemyndighetene, forskningsmiljøet og forvaltningen, blant annet i møte med neste pandemi. På tross av dette velger dagens regjering bort viktige verktøy som burde vært tilgjengelige for myndighetene. Ingen bedrift som kunne fått tilgang på slik verdifulle sanntidsdata ville valgt det bort. Det er rett og slett oppsiktsvekkende at ID-merking av alle familiedyr ikke er en del av dyrevelferdsmeldingen. Kostnaden med ID-merking bæres i sin helhet av dyreeier, og gir ikke engang utslag på statsbudsjettet.
Når verken dyrevelferdsargumentet eller effektivisering av Mattilsynet er tilstrekkelige argumenter for den sittende regjeringen for å kreve ID-merking av katter, får vi håpe at katter (og mennesker) kan nyte godt av en helseminister som tar begrepet én helse på alvor, og som ser nytten av at katter ID-merkes.
