Fanesak dyrepoliti

Det er lite som engasjerer oss mennesker så mye som saker som omhandler mishandling av barn og dyr. Likevel er det sjeldent at dyremishandlingssaker blir etterforsket og ender med en rettskraftig dom.

Et eget, landsdekkende dyrepoliti kan være med på å oppklare og avverge mishandling og vanskjøtsel av dyr. Dyrene har ingen stemme og vi må derfor tale deres sak. Dette medfører at kampen for et landsdekkende dyrepoliti har blitt én av Dyrebeskyttelsen Norges uoffisielle fanesaker.

Bakgrunn

Ifølge Mattilsynets årsrapport for 2016, får de stadig flere henvendelser som omhandler mishandling eller vanskjøttede dyr. Historier om dyr som har blitt mishandlet har også økt i omfang i media. Dette kan bety at mishandling av dyr har økt i omfang, og/eller at stadig flere melder inn bekymringer om dyr.

Som dyrevernorganisasjon blir Dyrebeskyttelsen Norge ofte kontaktet angående dyr som har blitt utsatt for mishandling og vanskjøtsel. Stadig vekk søker vi om innsyn i dyrevelferdssaker hos Mattilsynet, og enda oftere får vi gjennom media høre grusomme historier om dyr som har vært utsatt for både mishandling og grov tortur.

Det norske lovverk er bygd opp slik at det kun er Mattilsynet og politiet som har hjemmel til å hente ut dyr som ikke har det bra. Dyrebeskyttelsen Norge får mange henvendelser fra publikum om dyr som har måtte lide altfor lenge grunnet manglende tiltak fra Mattilsynets side og manglende etterforskning fra politiet.

Både Mattilsynet og politiet har knapt med ressurser og må prioritere hardt. Da sier det seg selv at en katt som har blitt skutt, må vike for saker om vold i hjemmet eller grove tilfeller av vinningskriminalitet.

For å bedre ivareta dyrenes velferd og rettsvern, ønsker Dyrebeskyttelsen Norge et eget, landsdekkende dyrepoliti. Med et eget dyrepoliti, vil ressursene kunne prioriteres til å avdekke og avverge dyretragedier på et tidligere stadium.

Mattilsynets dobbeltrolle

Det er Mattilsynet, som igjen ligger under Landbruks- og matdepartementet, som ivaretar dyrevelferden i Norge. Dyrevelferd er dessverre bare én av mange ansvarsområder for Mattilsynet, blant annet er Mattilsynet den instansen som har ansvaret for vår mattrygghet. Dette medfører at Mattilsynet får en dobbeltrolle, hvor hensynet til dyrevelferden ofte kommer i konflikt med hensynet til næringene. Dette medfører stor risiko for at økonomi og næringsinteresser går på bekostning av dyrevelferden.

Dyrebeskyttelsen Norge mener forvaltningen av dyrevelferdsloven og det overordnede ansvar for å sikre hvert enkelt dyr en best mulig velferd, bør tillegges en fristilt og handlekraftig statlig instans – uten andre og kryssende målsettinger. Ansvaret må derfor flyttes fra Landbruks- og matdepartementet, som også er et næringsdepartement for landbruksnæringen.

Det er viktig at Mattilsynet gis mandat, regelverk og økonomiske og menneskelige ressurser som gjør det i stand til å fylle sin funksjon til dyrenes beste.

Pilotprosjekt opprettet i 2015

Høsten 2015 ble et pilotprosjekt opprettet, hvor Sør-Trøndelag fikk sin egen dyrekrim-enhet. I fjor fikk Rogaland politidistrikt det samme. Dyrekrim-enhetene består av en håndfull engasjerte ansatte i politiet, blant annet etterforskere og jurister. Enhetene skal avdekke og etterforske dyrevelferdssaker.

Prosjektet er et samarbeid mellom politiet og Mattilsynet hvor etatene kan utnytte hverandres kompetanse. Prosjektet varer frem til 2018, hvor det skal avgjøres om dette skal bli en permanent løsning.

Katter er overrepresentert

Katter er overrepresentert i statistikken over vold utført mot familiedyr. Stadig vekk dukker det opp overskrifter som «kidnappet katt kastet ut av bil i 80 km/t» og «Katten Pernille ble skutt og døde». Slike overskrifter har dessverre blitt daglig kost for både publikum og for oss som arbeider med dyrevelferd.

Sammenlignet med andre familiedyr, er det vanlig å la katter oppholde seg utendørs uten tilsyn og det er nok en av grunnene til at katter er mer utsatt for angrep fra dyr og mennesker enn andre familiedyr. En annen faktor som kan bidra til at katter er mer utsatt, er at katten dessverre har en lavere status i samfunnet enn hunden. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt for å øke kattens status, som et intelligent og sosialt familiedyr.

Vold mot dyr = vold mot mennesker

Stadig flere internasjonale studier viser at det er en klar sammenheng mellom voldelig atferd mot dyr og vold mot mennesker. The Federal Bureau of Investigation (FBI) er nå i gang med et kartleggingsverktøy, som gjør det mulig å lage en profil over mennesker som har blitt domfelt for å mishandle og vanskjøtte dyr. Dette for å kunne forhindre at dyremishandlerne lar det gå ut over mennesker i fremtiden.

Det å ta dyremishandling på alvor vil være et viktig virkemiddel for å forhindre voldshandlinger, både mot mennesker og dyr. Bak flere dyrevelferdssaker, ligger det også triste menneskeskjebner. Med et større fokus på dyrevelferd fra det offentlige, vil også disse menneskene få hjelpen de trenger tidligere.

Hvordan Dyrebeskyttelsen Norge arbeider

Selv om dette er en av våre uoffisielle fanesaker, er dette likevel en sak vi bruker mye tid på.

Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt for å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å innføre et landsdekkende dyrepoliti slik at lovverket blir tatt mer på alvor. Dette gjøres blant annet gjennom informasjonskampanjer, debattinnlegg og deltakelse i høringssvar rundt lovendringer.

Dyrebeskyttelsen Norge har lenge arbeidet for å endre § 32 i dyrevelferdsloven som sier at dyreeier kan nekte dyrene sine å bli omplassert og kreve avliving, selv om eier har blitt anmeldt for brudd på dyrevelferdsloven. Denne paragrafen har lenge vært til hinder for at friske dyr kan leve videre i gode hjem og har medført stor frustrasjon både hos Mattilsynet og andre som driver med omplassering av dyr.

Vi arbeider aktivt med informasjonsarbeid rundt dyrevelferdssaker ut til media og befolkningen. Vi ønsker å belyse så mange dyrevelferdssaker som mulig, men for å få til dette, er vi også avhengige av at publikum tar kontakt med oss.

Når vi får en henvendelse fra publikum om mishandling eller vanskjøtsel av dyr, anbefales det å kontakte Mattilsynet eller politiet. I saker hvor publikum opplever å ikke «nå» frem til myndighetene, tar vi grep og ber om innsyn i Mattilsynets tilsynsrapporter. Det er imidlertid ikke alltid at vi får dette, da det kan være opplysninger i saken som enkelt kan avdekke identiteten til personene involvert. Vi er også interessert i å få tilbakemeldinger fra publikum om bekymringsmeldingen førte til straffereaksjoner fra Mattilsynet og politiet.

Det er ikke unormalt at Dyrebeskyttelsen Norge sender inn bekymringsmeldinger til Mattilsynet, eller anmelder et forhold til politiet. Vi opplever ofte at jo flere som melder inn et forhold, jo større er sjansen for at saken blir etterforsket.

Hva kan du gjøre?