Arbeidsområder

For å produsere kjøtt, melk og egg må millioner av dyr bøte med livet. Ifølge SSB dør nesten 70 millioner dyr på norske slakterier hvert år for å mette nordmenns økende krav om kjøtt.

De fleste dyr i landbruket lever under uholdbare forhold. Høner lever ofte som sild i tønne, griser lever hele livet på betong, oppdrettsfisk står så tett at de spiser på hverandre. Mange dyr opplever ikke frisk luft før den dagen de skal transporteres til slakteriet. Hvert år dør flere tusen dyr under den lange og stressende ferden. Enda flere ankommer slakteriet skadet.

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for et redusert forbruk av kjøtt, melk og egg, og et økt fokus på vegetarisk kosthold. I tillegg jobber vi for at produksjonsdyrene skal ha bedre levevilkår.

Dyr ønsker frihet, akkurat som oss. Likevel brukes de som underholdning i sirkuser, dyreparker, konkurranser og kamper.

I dyreparker og sirkuser holdes dyr fanget for å fascinere og interessere – og for å gi inntekter. Dyr som i frihet ville beveget seg over store områder blir i stedet tvunget til å leve trangt og innesperret, ofte milevis unna sitt naturlige habitat. Der dyrene trenes skjer det ofte ved hjelp av vold eller tvang. Mistrivsel er utbredt både i sirkuser og dyreparker, og kommer blant annet til uttrykk som tvangsatferd.

Dyr brukes også i konkurranser og kamper som tyrefekting eller hundekamper. Turisme og tradisjon holder fremdeles disse formene for dyremishandling levende.

Netting i gulv, vegger og tak er hverdagen for rev og mink på norske pelsfarmer.

I Norge holdes rev og mink innesperret i små nettingbur for å bli til pelskrager og pelskåper. Dyrene utvikler tvangsadferd av fangenskapet: noen vandrer eller hopper i endeløse mønstre i buret, mens andre lemlester seg selv eller andre. I flere andre europeiske land er pelsdyroppdrett helt eller delvis forbudt, men i Norge mottar næringen millioner i statsstøtte hvert år. Nedleggelse av pelsdyrnæringen er en av Dyrebeskyttelsen Norges fanesaker.

Dyr som kyr og sauer holdes også for å produsere klær til mennesker. I dagens landbruk er driften gjerne intensiv og dyrene har få muligheter til naturlig utfoldelse. Mange velger derfor alternativer til pels, skinn og ull.

Dyr har verdi for sin egen del.

Dyrevelferdsloven slår fast at «dyr har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker». Respekt for dyr krever derimot mer enn ord. I Norge er det tillatt å holde dyr under uholdbare forhold, der de er frarøvet mulighetene til et liv på deres egne premisser. Men selv når dyr blir mishandlet har de et svakt rettsvern. Brudd på dyrevelferdsloven ender ofte med henleggelse eller bøter fremfor strengere bruk av lovens strafferammer. Derfor jobber Dyrebeskyttelsen Norge aktivt for en innføring av et eget, landsdekkende dyrepoliti, som har ressursene til å etterforske og gripe inn i dyrevelferdssaker.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at dyr har krav på grunnleggende rettigheter som sikrer dem rett til et liv for deres egen del, i tråd med egne behov. Dette innebærer blant annet at dyr ikke skal holdes i minimale nettingbur eller utsettes for pinsler i dyreforsøk. Det innebærer også å anerkjenne vår plikt til å behandle dyr som følende medskapninger, fremfor nyttegjenstander for mennesker.

Flere titalls tusen dyr er hjemløse i Norge, de fleste er overlatt til seg selv etter å ha blitt forlatt av eier eller født av en allerede hjemløs mor.

Ansvarsløshet hos mennesker gjør dyr hjemløse. Mange skaffer seg dyr på impuls og ønsker senere å bli kvitt ansvaret for det ekstra familiemedlemmet. Noen velger å overlate dyrene til seg selv fremfor å skaffe dyret et nytt hjem. Dyrebeskyttelsen Norge redder hvert år dyr fra blant annet grøftekanter eller søppelkasser der de har blitt dumpet levende.

Manglende restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å øke antallet uønskede familiedyr. Familiedyr som ikke blir kastrert forverrer problemet ytterligere.

Det finnes ingen offentlig hjelp for hjemløse dyr. Derfor rykker Dyrebeskyttelsen Norge ut og redder nærmere 6000 hjemløse dyr hvert år. Dyrene er ofte underernærte og har behov for medisinsk hjelp. Vi sørger for at dyrene blir rehabilitert og omplassert til nye, omsorgsfulle hjem. Hjemløse dyr er en av Dyrebeskyttelsen Norges fanesaker.

For rekreasjonens skyld blir årlig flere hundre tusen dyr skutt og drept i jakt. Mange skadeskytes og kan lide i lang tid før de dør. Ved hjelp av jaktmetoder og skogbruk opprettholdes kunstig høye bestander av dyrene man ønsker å jakte på.

Jakt og fangst foregår også på havet. Hvalfangst har vært forbudt siden 1986, men Norge er ett av få land som opprettholder fangsten. Hvalfangst er hverken økonomisk eller økologisk holdbart, og aller minst etisk forsvarlig. Hvalen utsettes for enorme lidelser når den blir skutt med en eksploderende harpun.

I selfangst skytes de voksne selene med gevær, mens det fortsatt er lov å bruke hakapik ved jakt på selunger. Formålet med jakten er å skaffe lukrativ pels, kjøtt og tran.

Dyr føler smerte som oss. Likevel piner vi dem i dyreforsøk.

Norge er storforbruker av forsøksdyr. Hunder, mus og fisk er blant dyrene som utsettes for dyreforsøk, og oppdrettsfisk er mest brukt. De vanligste forsøkene dyrene brukes til er blant annet giftighetstester for medisiner, kirurgiforsøk på gris og vaksineforsøk.

Sammenlignet med mange moderne metoder er dyreforsøk upålitelige og kostnadskrevende. Store individuelle forskjeller mellom dyr og mennesker gjør at resultatene fra dyreforsøk kan villede.

Dyreforsøk er også basert på et etisk paradoks: dyr er så like mennesker at vi bruker dem som modeller for oss selv, samtidig som vi utsetter dem for lidelser som vi aldri ville utsatt mennesker for. Når dyr har samme evne til å føle smerte og ubehag som oss, forplikter dette oss til å vurdere om dyreforsøk er etisk forsvarlig.

Den største innsatsen du kan gjøre for dyr er å gi av deg selv.

Stadig flere mennesker engasjerer seg aktivt for å hjelpe dyr. Noen velger å droppe kjøttmiddagen et par ganger i uken, andre arbeider frivillig på et lokalt hjelpesenter med hjemløse dyr. Å gi litt av sin tid eller oppmerksomhet trenger ikke bety mye for hver enkelt av oss, men kan bety alt for et dyr.

Mange opplever mye glede i å engasjere seg for dyr. Ved å velge bort kosmetikk testet på dyr vet man at det vil bidra til å stanse smertefulle forsøk på kaniner. Når man skriver et innlegg til avisen mot pelsdyroppdrett kan man se hvordan nye tanker spres. Å leve dyrevennlig handler ikke om å kunne gjøre alt, eller forandre alt, med en gang, men å gi en liten del av seg selv til innsatsen og håpet om en verden hvor dyr ikke undertrykkes.

Artsgrensene kan ikke hindre oss fra å se likhetene mellom mennesker og dyr.

Dyr kan virke uendelig fremmede på oss. De ser og oppfører seg annerledes, og kommuniserer på måter vi ikke forstår. Likevel er gjerne likhetene mellom mennesker og dyr mer slående enn forskjellene.

Vi har medfølelse med mennesket som skriker i smerte. Vi forstår hvordan det føles og ønsker å gjøre noe for å hjelpe. Men smertefølelsen er gjerne like sterk hos en hund eller fisk, selv om den høres som hyl eller ses som sprelling.

Mangel på toleranse og kunnskap kan gjøre artsgrensene til hindre for medfølelse. Ved å åpne for at også andre dyrearter enn menneskedyret har et inderlig ønske om å leve, på måter som er naturlige for dem, åpner vi også for et samfunn der dyr ikke undertrykkes.

Å leve sammen med dyr gir store gleder, men krever forståelse og respekt for dyrenes behov.

Familiedyr som hunder og katter finnes i mange norske hjem. Mange av dyrene er som familiemedlemmer der både mennesker og dyr har gjensidig glede av hverandre. Manglende restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar dessverre til at mange av dyrene er uønsket eller vanskjøttet.

Det finnes allerede en overflod av dyr som trenger nye, gode hjem. Likevel er det et stadig press for at nye former for dyrehold skal legaliseres. Dette kan innebære at flere dyr vil vanskjøttes og ende opp som hjemløse.

Dyr trenger også rom for å leve sine liv, på måter som er naturlige for dem. Dette gjelder ikke minst faunaens ville dyr.

Rovdyrene har vanskelige leveforhold i Norge. I konflikten mellom rovdyr og landbruk blir den allerede begrensede stammen kontrollert, forfulgt og jaget. Til tross for at truede rovdyr som bjørn, ulv og jerv er fredet, drepes flere av disse dyrene hvert år.

De fleste gleder seg over en frodig natur med et rikt dyreliv. Men denne gleden forutsetter at vi gir dyrene rom til å leve sine liv, på måter som ligger naturlig for dem. Spesielt når mennesker og dyrs interesser kommer i konflikt, krever det toleranse og innsikt av oss for å finne løsningene som gjør at både dyr og mennesker kan leve side om side.